November er vanligvis måneden jeg gruer meg mest til – når de nydelige høstfargene forsvinner, og både snøen og julelysene lar vente på seg. Men i år skjedde det noe uventet. Jeg fikk en forespørsel om å fylle en ledig plass på en av Turbobla sine turer til Jordan.
Jeg hadde 24 timer på å bestemme meg – og bare fire dager på å pakke og forberede meg.
Jeg sa JA.
Og jeg angrer ikke et sekund.
Jeg fikk til og med overtalt en god venninne til å slippe alt hun hadde i hendene og bli med. Dette føltes rett og slett som en once in a lifetime-opplevelse vi ikke kunne la gå fra oss.
Jordan hadde aldri stått øverst på ønskelisten min. Jeg har mange steder jeg drømmer om å reise til. Likevel kjente jeg meg helt trygg på valget. Selv om noen rundt meg lurte på om det var trygt å reise dit, hadde jeg full tillit til Marianne og Turbobla-teamet. Hadde det ikke vært trygt, hadde ikke Jordan Trail vært en del av Turbobla sitt turprogram.
Og den tryggheten kjente jeg på fra første stund.
Vi ble møtt av smilende lokalbefolkning, gode vibber og et profesjonelt opplegg. Første dag var rolig og perfekt som landing: vandring i Madaba, ferskpresset granateplejuice, vakre mosaikker – og så bading i Dødehavet. En helt spesiell opplevelse, og en nydelig start etter den lange reisen.
det 6. århundre!
Jeg skal være ærlig: jeg var spent på fotturene. Med minimalt av forberedelser skulle vi gå 12–15 km nesten hver dag, i varmen. Heldigvis tok et lokalt team seg av bagasjen, så vi trengte bare å bære dagsekk. Det gjorde en enorm forskjell.
Den første dagen gikk overraskende lett. Og da vi kom frem til camp – med den solnedgangen – var hvert eneste steg verdt det. Slik føltes det nesten hver dag. Utsiktene. Stillheten. Samtalene. Variasjonen. Overraskelsene.
Hver kveld tenkte jeg: Dette kan da ikke bli bedre.
Og hver morgen ble jeg motbevist.
Et av de mange høydepunktene var den historiske byen Petra. Jeg hadde ingen forventninger og visste egentlig ikke hva vi gikk til. Mange velger å kjøre helt inn med turbuss eller egen bil – men hvorfor gjøre det, når man kan gå den gamle bakveien? Det var en opplevelse i seg selv. Vi brukte to dager på å vandre rundt i den gamle nabateiske byen, hugget ut i rødfarget stein. Overveldende vakkert.
Og så må jeg jo nevne maten.
Jeg elsker mat fra Midtøsten, og Jordan leverte til de grader. Fargene, luktene – og det å få servert et fantastisk måltid midt ute i Wadi Rum-ørkenen. Wow!
Etter flere magiske soloppganger, solnedganger og jeep-safari i Wadi Rum, avsluttet vi fotturen ved stranden – med bading i Rødehavet. Snorkling, sol og hvile for beina. Akkurat det vi trengte for å lande før hjemreisen til Norge.
Det å være på en guidet tur hvor alt var tilrettelagt, var rett og slett luksus. For en småbarnsmor med mye logistikk i hverdagen, var det utrolig deilig å bare kunne være til stede. Vi spiste godt, tok pauser når vi trengte det, og møtte så mange fine mennesker underveis.
Jeg tok meg selv i å tenke flere ganger: Hit vil jeg tilbake.
Dette skal guttene mine få oppleve når de blir store!
Se dag for dag hva du kan oppleve på Jordan Trail: Petra til Wadi Rum
